Brady & Vadstein

Første nummer av Torggata Blad ble utgitt på papir i oktober 2007 på initiativ fra forfatteren Bror Wyller. Det var i begynnelsen et gratisutdelt lokalblad for Torggata i Oslo og områdene i nærheten. Fram til nettversjonen av bladet ble opprettet i 2012, utkom bladet med en sporadisk frekvens. Wyller, Brady og Vadstein utgjorde opprinnelig redaksjonens kjerne, mens den fra 2012 ble utvidet til å også omfatte Stein Holte, Harald Lange og Åse Karlsen.

Torggata Blad passer både for de som ønsker å ha et pent blad å posere med på kafe, og for de som takler å lese tekster som er lenger enn en twitter-melding. Ettersom det er en stor bredde når det gjelder alder, kulturell tilhørighet, fag- og klassebakgrunn blant våre bidragsytere, antar vi at det er en tilsvarende bredde blant de som kan ha glede av å lese Torggata Blad. Spesielt vil nok bladets innhold falle i smak hos samfunnsengasjerte og kulturinteresserte personer med sans for nidviser og rariteter.

Mellom 30 og 40 fagfolk, amatører, kunstnere og aktivister bidrar i rykk og napp, og samtlige har ulike beveggrunner for sin deltakelse. Brady og Vadstein – som p.t. er hovedpådrivere – er imidlertid motivert av muligheten for å skape rom for et kollektivt uttrykk, samt et ønske om å løfte fram stemmer, uttrykksformer og synspunkter som ikke så lett slipper til i norske hovedstrømsmedier. Vi ser på hver papirutgave som et verk og den samlete virksomheten som et relasjonelt estetisk prosjekt der en lek med det magasinaktige utgjør omdreiningspunktet.

Selv om bladet har kommet ut med en frekvens på tre nummer pr. år, i et A4-format på 70–90 sider, vil det ikke nødvendigvis fortsette slik. Hvordan Torggata Blad som et kollektivt prosjekt vil utvikle seg, er avhengig av mange forhold, bl.a. hvilke ideer, praktiske hindringer og muligheter som til enhver tid oppstår.

Prosjektet skal gi deltakerne en mulighet til å bruke egne ressurser, interesser og ideer til å skape seg en meningsfylt hverdag. Gjennom å søke tilskudd fra NAVs mentor-ordning for AAP eller VTO, innhenter vi midler for å kunne opprettholde tilbudet og samtidig bedre økonomien til deltakerne.

Lege og spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland, har i flere tekster forklart hvordan den såkalte arbeidslinja har endret seg fra å være en ideologi som skulle løfte folk ut av fattigdom, til å bli en strategi for å presse ned utgifter til trygdeytelser – understøttet av overklasseteorier om at gode stønader ødela folks arbeidsmoral.

På 70-tallet påpekte datidas trygdeeksperter at et næringsliv i endring har et stort og stadig økende «utstøtingsbehov». De «utstøtte», enten de ble kalt uføre eller arbeidsløse, hadde i alle fall trygden. Kjøpekraften den ga dem, var med på å holde hjula i gang i norsk økonomi.

I dag står vi på nytt overfor store omstillinger, denne gang for å kunne imøtekomme klimakravene. Næringslivet vil utvilsomt få utstøtingsbehov igjen. Men de utstøtte har ikke samme trygghet som tidligere, etter at trygdeytelsene til uføre og arbeidsløse over flere tiår er skåret ned for å «motivere til jobbsøking» enten det er jobber å få eller ikke. Denne praksisen fører til at mange blir presset inn i arbeidssituasjoner de ikke har forutsetning til å takle, og som i mange tilfeller gjør dem syke.

Vi etterstreber at utviklingen av hver kabaret foregår på en så ikke-hierarkisk og omsorgsfull måte som overhodet mulig, og tillegger dette større betydning enn hvor vellykket det eventuelle resultatet blir. De nokså slentrende og famlende planleggingsprosessene munner som regel ut i mangfoldige og sjangerbestridende sceneuttrykk, ofte med følgende ingredienser: talk-show, stev, paneldebatt, diktopplesning, musikalske innslag (band og enkeltartister), sketsjer, magiske ritualer, dukketeater og lotteri.

Vi anser hver forestilling som et scenisk verk, men framfor alt er det den kaotiske og uforutsigbare helheten av alt som skjer i forkant og underveis, foran, bak og på scenen, i samspill mellom publikummere, scenekunstnere og bakkemannskap, som utgjør nettopp dét relasjonell-estetiske verket Cabaret Standard er. Derfor er f.eks. utdelingen av de håndlagde inngangsmedaljene til publikum like betydningsfull som talk-show-vertens framføring av humoristiske anekdoter; ordlyden i drinkmenyen og figurmakerens ruvende pappkonstruksjon er like viktig som en improvisert minnetale eller bandet som alle gleder seg til å høre.

Det er alltid et stort antall personer som deltar i utviklingen av hver kabaret. Harald Lange, Stein Holte, Bror Wyller, Åse Karlsen og Maria Vagle har i tillegg til Brady & Vadstein utgjort et fast planleggingsråd under de tre siste produksjonene. Brady & Vadstein har ut over dette et selvpålagt ansvar for økonomiske og praktiske forhold.

Brady & Vadstein holder til på Sagene hvor vi bl.a. samarbeider med billedkunstner Maria Vagle om Sagene Infoshops arrangementer på Galleri Sagene Kunstsmie.

Tanken om Sagene Infoshop er at det skal være et åpent sosialt rom for utveksling av tanker og kunnskap, for frambringelse av ideer til handlinger og uttrykk som forsøker å motarbeide – eller uttrykke sterk motstand mot – rovkapitalismens ødeleggelse av samfunn, dyr og natur.

I tillegg til foredrag, filmvisninger og prosjektpresentasjoner, vil vi arrangere ulike workshoper og fordypningskvelder for temaer som gjeld, patentreguleringer på frø til matvekster, oppmerksomhetsøkonomi, drikkevannskapitalisme, m.m. Siden det meste av dette er knusende sørgelige og skremmende problemstillinger, vil vi etterstrebe en avmaktsreduserende vinkling preget av humor og handling.